Sightseeing i Delhi

Mandag betyr fridag for min del, og i går var jeg så heldig at den sammenfalt med en indisk helligdag, noe som betød på den kjedelige siden at jeg ble snytt for en fridag, men på den gledelige siden hadde jeg noen å dra på sightseeing med. Gårsdagens mål var først turistkontoret i Delhi, for å prøve å finne ut av en måte å komme seg til Dharamsala. Dette viste seg å være svært enkelt i følge han på turistkontoret, da de selvsagt hadde en turistbuss arrangert av dem, som gikk fra Delhi og rett dit. Turen tok ”bare” 15 timer, og siden bussen var av merket Volvo så ville mangelen på Air Condition ikke gjøre noe. Den hadde tross alt seter man kunne lene litt bakover.

Både tidsbruken og prisen syntes jeg imidlertid var litt i overkant, og jeg spurte hvordan det var med togforbindelse, da jeg visste at man kunne ta toget til et sted, for så å ta buss i tre – fire timer opp i fjellene. Dette var han ikke så villig til å snakke om, da disse lokalbussene ikke var noe for turister å ta, hevdet han. Nei, Volvo-bussen hans var det beste alternativet, og mangelen på Air Condition ville ikke være noe problem, siden det var kaldere i fjellene. Hvor lang tid det ville ta før temperaturen kommer ned på et komfortabelt nivå var han imidlertid litt vag i uttalelsene om, men jeg vil tro at vi ihvertfall måtte sitte noen timer på hompete veier med 30 + før det begynte å kjøle seg ned.

Jeg takket pent for meg og sa at jeg kunne ringe ham når jeg hadde snakket med Sini. Et problem var at hennes internasjonale bedrift ikke gir dem fri på indiske helligdager, noe som betød at hun må jobbe på fredag da alle andre har fri fordi Mahatma Ghandi har(eller ville hatt) bursdag. Siden bussturen startet kl 1600 og hun egentlig jobber til 2200 ville hun måtte si at hun var syk.

Da jeg kom hjem og fortalte om denne turistbussen kunne de andre bereiste internsene jeg bor med melde om at en busstur på 15 timer nordover ville være en utfordring for de fleste kropper, Volvo eller ei. Og disse lokalbussene pleide å være helt grei, så de anbefalte tog så langt vi kunne, og deretter buss. Dermed blir det tog og lokalbuss på oss, noe som sikkert går fint. Det var egentlig fullt på toget, men de har alltid avholdt en andel billetter på ”ladies quota”(uvisst av hvilken grunn), og der var det flere ledig. Så da blir det fjell og tibetansk-inspirert miljø på meg til helgen! Kan hende hjemlengselen kommer krypende litt da..



Etter det ikke særlig givende besøket hos turistinformasjonen traff vi på en inder, som selvsagt hadde lyst å slå av en prat. Han ville, som de fleste andre bare informere oss om at det var helligdag i dag, og at det ikke var så mange shoppingsteder som var åpne(det å bare gå seg en tur for å se seg om er visst ikke noe indere forstår seg på). Men, han kunne selvsagt anbefale oss et ”marked” med gode handlemuligheter, og selvom vi ikke var ute etter å shoppe, var no et marked alltid spennende. Han praiet en rickshaw for oss, og ga noen instruksjoner til føreren, og 15 min senere stod vi utenfor en teppehandler, som rett nok hadde ”market” i navnet sitt. Ikke akkurat det vi hadde bruk for, så vi la ut på vandring i de ganske uinteressante gatene som lå rundt der, og hoppet etterhvert på en rickshaw som tok oss til vårt egentlige mål for dagen, India Gate – Delhis svar på Triumfbuen. Der vandret vi rundt, tok litt bilder, og ble tatt enda flere bilder av. På et tidspunkt var det neste kø for å ta bilde med oss, noen ville ha fellesfoto, singelfoto, kun meg, kun Christian – evt den som var ledig... Nett som på konfirmasjonsdagen! Vi slapp til slutt unna, og fant oss en fredelig plass under et tre hvor vi fikk nyte en cola i ro og mak.



Litt senere på ettermiddagen skulle det så være brenning av en rekke ”puppets” som representerer onde demoner, i forbindelse med denne helligdagen. Rundt om i byen var det satt opp slike meterhøye puppets, som alle skulle bli tent på. Vi ønsket å få med oss denne høytidelige seansen, og ble med Karolina, Patrycia og en indisk venn av dem til en park hvor det skulle brennes. Selv med en inder som guide kom vi altfor tidlig, og etter å ha spute vaktene der når det hele begynte, trasket vi hjem til inderen og satt der halvanne time. I følge vaktene skulle det begynne klokken kl 18-19, men vi antok at det var mer 19 enn 18, siden vi tross alt var i India, og tok oss god tid. Vi begynte å ane uro da vi på vei tilbake møtte et tog av indere som gikk motsatt vei. Og helt riktig, da vi ankom kl 1839 var det bare noen små bålrester igjen. Det er nok første gang jeg har kommet for seint til noe i India, og jeg tviler på det blir veldig mange flere ganger.. Men noen ganger må de vel være presis de også.