Your barth, madam?

Da jeg i sist innlegg skrev at alle på jobben i det minste visste hvor jeg var fra, så hadde jeg visst misforstått litt. Dette kom frem da de neste dag begynte å spørre om Thailand, Tyskland og Indonesia - og the americas.. Så jeg tok frem pekepinnen og pekte tydelig på "MY COUNTRY, NORWAY". Noen fikk det med seg, andre lurte på om jeg var litt russisk også siden det lå rett ved siden av.
Ellers går kommunikasjonen for det meste i enstavelsesord. En typisk samtale kan være:
Hotel?
- No, apartment
Only girls?
- No, 2 boys, 5 girls
(Hevede øyenbryn)
TV?
- No TV. It is damaged.
Oh!?
English music, madam?
- Yes.
Akon? Your favorite artist?
- Ehm.. Not favorite.
Ooooh!? My iPod, Akon. Love Akon. (Akon er visst det store her i Delhi..)

En favoritt er imidlertid da jeg ble spurt "Your barth, madam?". Jeg troddde først han lurte på hvem jeg tilhørte, og svarte at jeg ikke var gift. Så gjentok han spørsmålet, og to andre gjentok - "your barth!", og jeg ble bare et større og større spørsmålstegn. Det morsomme(men også litt frustrerende) er at jeg får følelsen av at det er jeg som ikke kan engelsk. Vel, etter en stund var det en annen som grep inn og sa "BIRTH" med i. Altså, de lurte på når jeg hadde bursdag. Herremin. Men da vi fikk oppklart at dette var 12. november, var alle fornøyd og noterte ivrig på diverse papirark, og Prasant lovet å gi meg et sjal til bursdagen.

Som dere skjønner, interessante dager på jobben. De første dagene skal jeg innrømme at tålmodigheten min ble tøyd rimelig langt, men de to siste dagene begynte det å bli ganske hyggelig. Det som er så bra, er at disse gjør tidenes rutinejobb, hvor det eneste som er ulikt fra tid til annen er sjerfkolleksjonene(vi er nå akkurat ute med 3. kolleksjon for året), men allikevel så ser de ut til å more seg. De ler, synger til hindisangene på radioen, og danser litt mens de slår av en vits eller to. Tror jeg da. De ler ihvertfall mye, og ofte ler jeg med dem, fordi de bare er morsom og med utrolige uttrykk. Det blir gjerne litt som en taper som ønsker å være med i gjengen, men egentlig ikke kul nok, men det får heller gå. Jeg er tross alt i India, og er allerede stemplet som en unormalitet.
Senere i uken returnerer jeg til pulten min, hvor jeg skal sitte resten av tiden her. Men egentlig håper jeg å få være litt på pakkeriet innimellom også, for der er det litt mer livlig om dagen.




Ellers har Preben, som er på AIESEC-internship i Jaipur, vært her i helgen. Hyggelig med litt norske impulser innimellom! Han dro i dag, etter at vi hadde fått oss en massasje fra en lokal sjappe her i området. Det er billig og bra, så meg og Sini har bestilt oss ny time neste mandag.. Litt luksus må en unne seg!

I kveld blir det movie night på den tyske ambassaden, med mat og øl. Det er jo en tysk invasjon av interns her i byen, så alltid noen som kan ta meg med. Tror kanskje filmen er gammel, tysk og uten tekst, men vi kan visst sitte i baren som de selvsagt har på en tysk ambassade. Så det blir bra. Jeg har et ørlite håp om å få servert schnitzler. Faktisk.