Lunchtime

I motsetning til i Norge, hvor man får ha sine svette hvitostskiver i fred til lunsj, så er det her slik at man deler det man har med de andre. For meg betyr det en viss prestasjonsangst hva angår lunsjen min, og jeg har noen dager bare løp ut så snart det er lunsj, og satt meg på den italienske kafeen rett ved. Men noen dager har jeg svelgt litt stolthet og funnet meg noen å spise med - riktignok uten det store bidraget. Ene dagen hadde jeg bare med meg noen skiver og en nesten helt tom skinkeost fra Norge.. Lett pinlig berørt tok jeg plass ved bordet(lunsjrom finnes ikke) til produksjonssjefen og assistenten hans, som hver hadde sine bokser med. Jeg unnskyldte meg litt brydd, og forklarte at jeg ikke hadde hatt tid til og lage mat, og dessverre - "no mama cooking for me". De derimot, hadde til og med kokk som laget maten deres, så det er ikke rart de alltid får med seg god lunsj på jobb.

Så da var det greit. Jeg dro frem en skive og scoopet opp de ulike veggisrettene de hadde fra boksene deres(bestikk er et sjeldent fenomen), og assistenten ville til og med prøve litt skinkeost, da han visstnok spiste alt(noe størrelsen hans levnet liten tvil om). Hvordan han syntes skinkeosten smakte er imidlertid uvisst, men det han sa på hindi til produksjonssjefen så ut til å bety at han ikke syntes det smakte mye.. Men jeg tror de syntes jeg er et merkelig fenomen, så de har vel bare godtatt at jeg er litt annerledes. Skivene mine falt forsåvidt i smak, velger jeg å tro ihvertfall.


I går bestemte jeg meg imidlertid for å få bestilt meg noe indisk mat, og spurte Mukesh, regnskapsføreren som jeg deler avlukke med, om han kunne ringe noen. Han så litt overrasket ut, men så ut til å bli ganske glad for forespørselen. Han ropte da på Damhaa, løpegutten vår, og ba han kjøpe litt chapati, ris og noen sauser som ikke var for sterkt. Resultatet ser dere under.
Smaken var fortreffelig, og alt kostet kun ca kr. 3. Nå er jeg litt usikker på om løpegutten måtte ut med mer, eller om jeg betalte firedobbel pris for naan-brødene jeg kjøpte en dag på samme sted(absolutt ikke umulig, da de pleier å ta minst det dobbelte for oss lettlurte utlendinger). Jeg var spent på reaksjonen fra magen min de neste timene, men det gikk veldig greit, så tror jeg må gjenta det oftere - eller kjøpe meg en indisk kokebok. Det blir fort det første.













Ellers har vi fått nymalt leilighet nå, og fargeutvalget er noe annerledes enn det jeg ville valgt for mitt hus. Her går det nemlig i pasteller, som dere ser på bildet under. Men vi er veldig fornøyd, da leiligheten nå ikke bare er nymalt, men også nyvasket! Vi har en vaskedame, Pinky, men hennes bidrag er av litt varierende grad, og hun er ikke den som liker å dra kosten under sengen også. Men etter litt refs fra huseier, så har det kommet seg de siste dager.. Så får håpe det varer.





Nå er neste prosjekt å få reparert takviften på rommet til Sini og jeg, da den brisen som den produserer absolutt ikke hjelper stort på når det er over 30 grader ute om kvelden. Kjenner vi indere rett så tar det litt tid det også.

Siri