Old Delhi, New Delhi og Rich Delhi

I går dristet vi oss fra New Delhi til Old Delhi. Etter å ha vært rundt i New Delhi noen dager, uten å kunne si jeg syntes det var så veldig moderne, så var jeg ganske spent på hvordan den gamle bydelen ville se ut. Og for å si det sånn - det var som å dra tilbake 100 år, da alt fortsatt ble handlet hos den lokale på hjørnet, og alle hadde hver sin lille butikk, og man visste at "han er best på te" og "han har best masala", og her får vi de beste skruene.

Det var et uttall butikker, noen ca 1 kvadratmeter stor, og gatene var fulle av folk som gikk hit og dit, som handlet og som tok en hvil mellom sykkeløktene. I veien ble kjerrer med store trekasser og sekker dratt rundt, menn gikk med kryddersekker på hodet, og noen biler prøvde å smyge seg forbi.Der var trange smau og gater med enda flere butikker, menn som drakk chai latte mens de slo av en prat, barn som ville bli tatt bilde av og hunder som vandret døsig rundt. Jeg tror bildene må få prate for seg. Jeg prøvde i tillegg å ta et illustrerende bilde av et strømnett som nok ville fått enhver elektriker til å grøsse, uten å treffe helt ser jeg. Men jeg får garantert flere muligheter til å ta bilde av dette, så det kommer jeg tilbake til.






Ellers har jeg også prøvd utelivet i byen her, og jeg må si at det ikke var stort ulikt hjemme, dog med en smule mer Bollywood-musikk. Jeg har jo før denne turen satt meg nøye inn i kleskoder her i landet, og har forstått det sånn at man bør dekke seg til - ihvertfall skuldre og ned forbi knærne. Dette har jeg forstått at gjelder i alle samfunnslag, og kledde meg derfor opp etter beste evne før turen ut. Da jeg ankommer klubben innser jeg imidlertid at jeg er en av de med mest klær på der. For rike indere gjelder tydeligvis ikke de samme kleskodene, og rundt svanset derfor indere i fine små kjoler og fancy topper. Jeg følte meg neste underdressed, og måtte kaste jakken etterhvert. Alt i alt kan jeg konstatere at clubbing in Delhi er som enhver annen club i vesten, pluss litt ekstra Bollywood-faktor, og kjønnsdiskriminerende drikkepolitikk(jenter får gratis øl og Mojitos på onsdager før 2400).







Vel, mye skjer i disse dager, og jeg møter stadig på noen spennende folk. Her kommer man lett i snakk med folk, særlig når en står i kø. I dag for eksempel, kom jeg i snakk med tre gutter fra Afghanistan i køen på Big Apple. Der stod de i jeans og converse, og så ganske så vestlig ut. Jeg må innrømme at det ikke slik jeg så for meg en afghaner som kommer rett fra Kabul(to av de hadde ankommet samme dag). Men det er kanskje jeg som ikke har fulgt med i timen. Her en dag traff jeg forresten en fra Kongo som skulle studere her i tre år. Jeg spurte om han likte seg, og han svarte så fint "I will..".

Ellers traff jeg på store deler av den mannlige muslimske befolkningen da jeg og Chris skulle hjem fra Cafe Moccha i en rickshaw. Det var ikke grenser for muslimer som vandret mot oss, så vi kom oss ingensted på minst 15 min. Det er jo fastetid og vi traff dem visst akkurat etter fredagsbønnen. Jeg som gjerne er litt av den nervøse typen, begynte å bli mer og mer urolig for at jeg ikke skulle nå hjem til tre da Ishita skulle hente meg og kjøre meg på jobb. Heldigvis kom der en lysning i folkehavet, og rickshawen gasset på. Jeg nådde det, og kom meg på jobben en tur. I dag var det bare en kort tur innom for å se på pulten min og få noen papirer. Sjefen er i Paris, så jeg begynner onsdag. Jeg får fortelle mer da.



I helgen blir det en rundtur sørover til Jaipur og Agra hvor Taj Mahal ligger. Det blir meg, fire tyskere og en indisk taxisjåfør. Det går mye i tysk her, så kanskje jeg er bedre i det enn hindu når jeg returnerer.