Et showroom, en inder og en nordmann - og noen arrogante kjøpere

I helgen skulle det være en stor handicraft and gifts fair i Noida, på andre siden av byen. Vintage Shades har et permanent showroom der som vi leier, og har åpent under de messer som arrangeres på huset. Denne gangen var det store greier, med en egen hall på siden og tilsammen 1800 eksportselskaper som solgte alle mulige produkter "made in India".
Jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle stå to av fire dager på denne messen, men som vanlig så kan man ikke ta disse inderne helt på ordet. Fredag kl. 15 får jeg beskjed om at jeg skal være med å ordne til showroomet en times tid senere, og deretter stå der i fire dager - inkludert fridagen min mandag. Mitt engasjement for dette prosjektet dalte raskt, og da vi i tillegg ikke forlot kontorene før nærmere halv 8 om kvelden, og ble forespeilet en hjemkomst kl. 0300, var jeg lite happy.
Jeg vil si at den kvelden i showroomet fikk meg til å innse hva som gjør disse inderne så himla lite effektiv noen ganger - de skal diskutere alt, gjerne i tre runder, før de gir seg. Nå skjønte jeg ikke mye av det de diskuterte, men det var snakk om å prøve i en halvtime å få en spiker inn i veggen som det ut i fra første bank gikk ganske tydelig frem at det der var glemmesak. I tillegg bestemte de seg kl 22 for å gå å spise litt, og ettersom jeg trodde vi skulle være der hele natten, syntes jeg det var en god idé. Da vi kom tilbake etter et OK indisk måltid, viste det seg at vi nesten var ferdige - hadde det ikke vært for denne diskusjonen om spikeren selvsagt. Men hjem kom jeg meg kl 0030, og var egentlig positiv til å i det minste tilbringe helgen utenfor kontoret.
Dagen etter ble jeg hentet av sjåføren til sjefen, som kjørte oss den timen det tar til Noida. Vel fremme på messen var ikke oppmøte av kjøpere det helt store - det viste seg etterhvert at de som var der stort sett var opptatt av å finne billigst mulige produkter, ikke de mest eksklusive. Dette gjorde at meg og Mr. Gopali hadde god tid til å diskutere forskjeller mellom India og Norge. Han var helt sjokkert over husleien jeg betaler i Norge, og det faktum at vi ikke har arrangerte ekteskap. Som han sa - "but your parents are much wiser, and will know what is best for you". Vel, dette kommer fra fyren som viste seg å ha en kone, to barn og 6-7 kjærester på si - for enjoyment, som alle menn hadde rett på i følge Gud. I tillegg var det best at kvinner lagde maten, da de levde med så mye kjærlighet at når de lagde mat så øste de også kjærligheten i maten.. Dette var umulig for menn, og derfor meningsløst at de skulle lage mat, for det ville aldri blitt like godt.

Midt inni dette snakket jeg med både kone og datter på telefon, som var begge "very happy" etter å ha utvekslet noen ord med en jente med "golden hair" fra Norge. I indisk stil inviterte de meg hjem til seg, men dette er 4 timer utenfor Delhi, så vi får se når det blir tiden. Ellers spanderte Gopali både frokost og lunsj, noe som jeg syntes er veldig kjekt, da jeg aldri finner ut av disse indiske rettene. Så god mat var det, og til tross for våre uliketer i verdisyn og kvinnesyn spesielt, ble det en interessant helg. Det var noen kjøpere innom som eeeelsket produktene våre, men de ble for dyr. Det var blant annet en dame fra Libanon der, som ønsker noen sjal, men kunne ikke ta så mange, da det var så mye krig og bomber i landet hennes at det var vanskelig å drive buisness. Da hun til slutt bestemte seg for å ta noen, ga hun oss et businesscard og sa at "forresten, dere må sende de til ham".. Der stod det et navn, og under "manufactorer, exporter".. Tror neppe vi gjennomfører den ordren for å si det sånn, da det var tydelig at hun skulle stjele våre design.
Mine fire forespeilede dager ble imidlertid til to, da jeg dro tilbake til kontoret på mandagen for å fortsette arbeidet der. Grunnet Diwali til helgen(litt som jul for oss) hadde butikken vår mandaggsåpent, og da var det naturlig at vi i eksportavdelingen på kontoret tre etasjer over også skulle jobbe. Så det ble en lang jobbeuke, som endte med at jeg igår dro hjem tidlig, og i dag enda ikke har kommet meg på jobb, da jeg i natt omsider fikk min indiske magesjau og sliter litt med å få fylt opp magesekken igjen. Jeg var imidlertid ikke den eneste, da tre av de andre tyskerne fulgte meg i tur og orden. Hva som har forårsaket dette er et mysterium, men vi hadde i går en svenske på besøk som hadde samme greien, så det kan se ut til at vi er smittet av han.
Hadde jeg vært frisk ville jeg ihvertfall holdt meg unna Vinobapuri 92C i noen dager..