Dagen vi krasjet en 18-års dag

Tirsdag kveld stakk jeg en tur innom den andre trainee-leiligheten i en gate bortenfor min. Jeg hadde blitt fortalt at der skulle være en indisk bursdagsfeiring på taket, og tenkte at det kunne være morsomt å snike litt i døren for å se hvordan det foregikk.

Da jeg rundet gatehjørnet til Vinobapuri 1 skjønte jeg at bursdagen allerede var i gang. Hele gaten var fylt med hindi-sanger, som seg hør og bør når det er bursdag, og i leiligheten hørtes musikken bedre enn når vi har fest der selv. Siden dette er India, hvor de gjerne er litt mer åpen for ubudte gjester, tok vi trappen fatt og snek oss inn bak DJen og de fire store høytalerne som forklarte hvorfor musikken fylte hele nabolaget.
Siden dette fortsatt er India, så er det ikke så lett å være hvit og diskré, og vår ankomst gikk absolutt ikke upåaktet hen. Men i motsetning til i Norge, hvor vi nok hadde blitt kastet ut, så ble vi her i steden dratt med på dansegulvet – fylt av indiske gutter i alle aldre, med tre 12-år gamle jenter som stod å vugget litt på siden.

Og der ble vi faktisk værende til siste slutt klokken 12, da politiet kom og krevde noen rupees og litt stillhet for å glemme det hele. Men frem til da var det stor stemning på taket, og guttene ble bedt opp til dans av indiske gutter(jentene til dels også, men særlig blant de eldre menn var guttene mest populære), både den yngre garde, og far/onkel/andre voksne menn som deltok på festlighetene. Her var det nemlig stort sett guttene som danset, med noen kvinnelige innslag om sangen var den rette. Innimellom slagene fikk vi servert rom og cola og andre blandinger av lunken brus og alkohol, og vertskapet så ut til å være fornøyd med de ekstra gjestene. De hadde også litt fyrverkeri som de skjøt opp – av litt variabel kvalitet riktignok. Noe sprengte i luften, mens andre sprengte der de stod. Dette så ikke ut til å være av særlig bekymring for de lokale, og festen fortsatte som før.

Kvelden ble great success, og jeg fikk til og med lært meg noen indiske dansemoves – tviler imidlertid på at jeg kommer til å dra dem frem på Felize, men man vet aldri..