Som mange av dere kanskje ikke vet så går jobben min ut på å få Vintage Shades sine sjal ut på det skandinaviske markedet, eller nærmere bestemt det norske og svenske. Jeg har de siste månedene laget database, sendt mailer og ringt til norske og svenske butikker og agenturer for å avtale et møte med dem.
Resultatet kom forrige uke da jeg tok med meg sjefen og 26 kg sjal til Oslo og Stockholm for å se om det var mulig å få noe omsetning på de eksklusive sjalene våre. Og det fikk vi! Om noen uker kommer den første forsendingen med sjal til Norge.. Og mer skal det bli. Til og med i Bergen blir sjalene å finne, så det blir bra å kunne titte innom der innimellom for å kjøpe meg et sjal selv når jeg har dratt hjem.
Uken var både interessant og lærerik, og forhåpentligvis får vi oss en agent i Norge som kan stå for salget mot butikker fremover også. Selvsagt var jeg spent på hvordan mottakelsen av våre produkter skulle bli i Norge, men jeg var også relativt spent på det å ta med sjefen til Norge og Sverige, ettersom dette var steder den ellers så bereiste mannen ikke hadde vært. På forhånd var jeg litt redd for at han skulle få både prissjokk og kuldesjokk, og gjerne føle seg litt ensom uten folk og biler på alle sider.
Men det gikk over all forventning, selvom det første han påpekte var at det var veldig stille i Norge. Og det var helt riktig. Da jeg gikk oppover mot den indiske ambassade på Frogner(måtte en ny runde i papirmøllen deres), følte jeg at det var litt som "stille før stormen" - at noe snart skulle til å skje.
Uansett så likte han Norge godt, og det særlig på grunn av folkene som han syntes var veldig hyggelig. Nå skal det sies at de vi traff på restauranter og servitører stort sett var svensker, så vi får vel sette litt på deres konto også. Men også i de møtene vi gikk var folk hyggelig og imøtekommende. Ellers stod ikke akkurat naturopplevelsene i kø i Oslo sentrum, noe sjefens italienske venn også påpekte. Han tok oss imidlertid med opp til Holmenkollen og Frognerseteren, noe sjefen var svært begeistret for. Endelig fikk han se litt norsk natur som vi skryter slik av.
Ellers etterlyste han det blå vannet han hadde sett på bilder, og lurte på hvorfor ikke havet var like blått(turkis). Jeg hadde ingen god forklaring på dette, men sa at vannet var blåere på fjellet når det kom rett fra breen, og om sommeren var det gjerne ikke like mørkt som nå på grunn av lyset. Men dette slo han seg ikke helt til ro med, og spurte liksågodt resepsjonisten på hotellet hvor han kunne finne det blå vannet. Dette var imidlertid den ene gangen jeg virkelig krympet meg, for ellers var han rimelig cool med det meste.
I Stockholm var vi i to dager, og tilfeldigvis var pappa der de to dagene også, så jeg fikk spist bursdagsmiddag med han og sjefen. Det var veldig hyggelig! Jeg hadde også fått meg fly hjem med far, og der traff vi konkurransedirektøren, som syntes vi var meget internasjonale som møttes slik i Stockholm. Ja, jetsettere kalte han oss faktisk.
Godt var det ihvertfall å komme hjem til dyne, ren luft, stjerneklar himmel og gode venner og familie!
I Bergen gikk det slag i slag med venner og familie på besøk, byturer, lunsjbesøk, møte, gåtur, kveldsbesøk og hjemmehygge. Dagene gikk fort og det var kjekt å se igjen folk!
En pinnekjøttmiddag fikk jeg også fortært, samt både smågodt, skillingsboller og salater. Så en vellykket visitt vil jeg si, men det var også fint å returnere til Delhi, for jeg er ikke helt ferdig med India enda.
Her ble jeg møtt med bursdagskake, gave og lys, så det var hyggelig. Ellers var det morsomt på jobben i dag da alle skulle høre hvordan det hadde vært. Det som gjorde dagen var imidlertid turen på innom Barista Café ved jobben for å kjøpe min daglige kaffi; Der kom servitørene bortom sa "Hi, how are you doing madam - long time no see!", og lurte fælt på hvor jeg hadde vært, og skulle vise meg de nye kaffiene de hadde fått.. Feels like coming home! Kaldt er det også!(ca 18 grader)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar