Farewell-festival, bursdag og karaoke – en ny uke i Delhi

Det er sjeldent jeg får tid til å lese bok om dagen for å si det sånn. Livet var ved det samme i Deli da jeg kom tilbake – stadig noen som ville finne på noe, om det så bare er å samle litt folk sammen og ha det hyggelig. Denne uken er spesielt Vinobapuri 1 ganske travel, ettersom Janusz skal forlate Delhi imorgen, og i steden for å ha en avskjedsfest så sørger han for å holde folk opptatt hele uken. Det har derfor blitt døpt ”Janusz’s farewell festival”, med ikveld som høydare.
I går var det imidlertid bursdag som stod på plakaten, og denne ble etter noen drinker på terrassen til en gjeng interns feiret på karaokebar. Her var stemningen høy, og slagerne stod i kø. Jeg kan ikke si å ha oppdaget noen med skjulte sangtalenter enda, men entusiasmen skal man ha for. Jeg selv tok mest bilder, men ble hentet inn på ene flanken under ”My heart will go on”. Pappa hadde på forhånd sagt at om jeg hadde arvet hans sanggener var det kanskje like greit å holde seg unna mikrofonen.
Kjekt var det ihvertfall, og faren for gjentakelse neste onsdag er visst stor.

Mandag var fridag, og selvom alle andre jobber på mandag, så er det alltid en eller annen som er ledig. Denne gangen ble det Janusz som holdt meg med selskap, og vi tok turen til Dilli Hat. Det er et marked hvor en betaler en liten slump med penger for å få tilgang til rolige og rene omgivelser hvor de selger dumpede pashmina sjal, sølv, tepper, putetrekk, billige armbånd, vesker, indisk godteri og annet lokalt handicraft. Det å ta en gutt med på noe sånt er jo som regel en dårlig idé, men Janusz skal ha pluss for sin tålmodighet. Vi var innom en god del boder, men ettersom interessen hans raskt dalte ble det selvsagt med matboden vi dvelte lengst. Dermed ble det slik at det eneste jeg kom ut igjen med var en fullere mage..



Sånn temperaturmessig så er det rimelig kjølig om dagen, selv for en nordmann (noen lurer litt på om jeg virkelig er fra Norge eller bare skryter det på meg). Nå er det riktignok over 20 grader om dagen, men med en gang solen forsvinner så er det verken varmt inne eller ute. Sånn isolasjonsmessig holder nemlig ikke husene helt mål. Eller dvs, de holder ikke mål i det hele tatt. Det meste jeg har måtte kledd på meg om natten for ikke å fryse var en tights, pysjamasbukse, langarmet t-skjorte, t-skjorte, sokker og hettejakke. Over meg hadde jeg to dynetrekk og et teppe i noe ulliknende. Det kan nevnes at jeg våknet om natten av at jeg var kald fordi hetten hadde falt av.
Dette fant jeg ut at var litt uholdbart i det lange løp, særlig siden gradestokken bare viser nedover fremover, så jeg tok meg en tur på et marked en dag etter jobben for å se etter teppe. Valget falt raskt på et knall rødt, double-plead fleece teppe med noen strilete blomster på. True Indian style, som for øvrig matcher med den ene veggen på rommet mitt. Valget falt kanskje litt for raskt, men noe hard pruting tror jeg bare jeg har gitt opp for i år. Da jeg senere vandret rundt meden stor bag med teppe og så litt på klær var det en av selgerne som smilte lurt og spurte meg hva jeg hadde gitt for teppet. Jeg smilte enda lurere og sa at jeg hadde fått en veldig god pris, men at det ikke var noe jeg hadde tenkt å si til ham. Noe sier meg at om jeg hadde sagt hva jeg betalte for det hadde det blitt mye latter på min bekostning i den boden der.
Men litt varme er priceless for meg, og jeg har i det minste kunnet trappe ned til pysjbukse og langarmet t-skjorte om natten, og to dynetrekk og to tepper...