Farewell-festival, bursdag og karaoke – en ny uke i Delhi

Det er sjeldent jeg får tid til å lese bok om dagen for å si det sånn. Livet var ved det samme i Deli da jeg kom tilbake – stadig noen som ville finne på noe, om det så bare er å samle litt folk sammen og ha det hyggelig. Denne uken er spesielt Vinobapuri 1 ganske travel, ettersom Janusz skal forlate Delhi imorgen, og i steden for å ha en avskjedsfest så sørger han for å holde folk opptatt hele uken. Det har derfor blitt døpt ”Janusz’s farewell festival”, med ikveld som høydare.
I går var det imidlertid bursdag som stod på plakaten, og denne ble etter noen drinker på terrassen til en gjeng interns feiret på karaokebar. Her var stemningen høy, og slagerne stod i kø. Jeg kan ikke si å ha oppdaget noen med skjulte sangtalenter enda, men entusiasmen skal man ha for. Jeg selv tok mest bilder, men ble hentet inn på ene flanken under ”My heart will go on”. Pappa hadde på forhånd sagt at om jeg hadde arvet hans sanggener var det kanskje like greit å holde seg unna mikrofonen.
Kjekt var det ihvertfall, og faren for gjentakelse neste onsdag er visst stor.

Mandag var fridag, og selvom alle andre jobber på mandag, så er det alltid en eller annen som er ledig. Denne gangen ble det Janusz som holdt meg med selskap, og vi tok turen til Dilli Hat. Det er et marked hvor en betaler en liten slump med penger for å få tilgang til rolige og rene omgivelser hvor de selger dumpede pashmina sjal, sølv, tepper, putetrekk, billige armbånd, vesker, indisk godteri og annet lokalt handicraft. Det å ta en gutt med på noe sånt er jo som regel en dårlig idé, men Janusz skal ha pluss for sin tålmodighet. Vi var innom en god del boder, men ettersom interessen hans raskt dalte ble det selvsagt med matboden vi dvelte lengst. Dermed ble det slik at det eneste jeg kom ut igjen med var en fullere mage..



Sånn temperaturmessig så er det rimelig kjølig om dagen, selv for en nordmann (noen lurer litt på om jeg virkelig er fra Norge eller bare skryter det på meg). Nå er det riktignok over 20 grader om dagen, men med en gang solen forsvinner så er det verken varmt inne eller ute. Sånn isolasjonsmessig holder nemlig ikke husene helt mål. Eller dvs, de holder ikke mål i det hele tatt. Det meste jeg har måtte kledd på meg om natten for ikke å fryse var en tights, pysjamasbukse, langarmet t-skjorte, t-skjorte, sokker og hettejakke. Over meg hadde jeg to dynetrekk og et teppe i noe ulliknende. Det kan nevnes at jeg våknet om natten av at jeg var kald fordi hetten hadde falt av.
Dette fant jeg ut at var litt uholdbart i det lange løp, særlig siden gradestokken bare viser nedover fremover, så jeg tok meg en tur på et marked en dag etter jobben for å se etter teppe. Valget falt raskt på et knall rødt, double-plead fleece teppe med noen strilete blomster på. True Indian style, som for øvrig matcher med den ene veggen på rommet mitt. Valget falt kanskje litt for raskt, men noe hard pruting tror jeg bare jeg har gitt opp for i år. Da jeg senere vandret rundt meden stor bag med teppe og så litt på klær var det en av selgerne som smilte lurt og spurte meg hva jeg hadde gitt for teppet. Jeg smilte enda lurere og sa at jeg hadde fått en veldig god pris, men at det ikke var noe jeg hadde tenkt å si til ham. Noe sier meg at om jeg hadde sagt hva jeg betalte for det hadde det blitt mye latter på min bekostning i den boden der.
Men litt varme er priceless for meg, og jeg har i det minste kunnet trappe ned til pysjbukse og langarmet t-skjorte om natten, og to dynetrekk og to tepper...

Min første forretningsreise - fra India til Norge og Sverige

Som mange av dere kanskje ikke vet så går jobben min ut på å få Vintage Shades sine sjal ut på det skandinaviske markedet, eller nærmere bestemt det norske og svenske. Jeg har de siste månedene laget database, sendt mailer og ringt til norske og svenske butikker og agenturer for å avtale et møte med dem.
Resultatet kom forrige uke da jeg tok med meg sjefen og 26 kg sjal til Oslo og Stockholm for å se om det var mulig å få noe omsetning på de eksklusive sjalene våre. Og det fikk vi! Om noen uker kommer den første forsendingen med sjal til Norge.. Og mer skal det bli. Til og med i Bergen blir sjalene å finne, så det blir bra å kunne titte innom der innimellom for å kjøpe meg et sjal selv når jeg har dratt hjem.
Uken var både interessant og lærerik, og forhåpentligvis får vi oss en agent i Norge som kan stå for salget mot butikker fremover også. Selvsagt var jeg spent på hvordan mottakelsen av våre produkter skulle bli i Norge, men jeg var også relativt spent på det å ta med sjefen til Norge og Sverige, ettersom dette var steder den ellers så bereiste mannen ikke hadde vært. På forhånd var jeg litt redd for at han skulle få både prissjokk og kuldesjokk, og gjerne føle seg litt ensom uten folk og biler på alle sider.
Men det gikk over all forventning, selvom det første han påpekte var at det var veldig stille i Norge. Og det var helt riktig. Da jeg gikk oppover mot den indiske ambassade på Frogner(måtte en ny runde i papirmøllen deres), følte jeg at det var litt som "stille før stormen" - at noe snart skulle til å skje.
Uansett så likte han Norge godt, og det særlig på grunn av folkene som han syntes var veldig hyggelig. Nå skal det sies at de vi traff på restauranter og servitører stort sett var svensker, så vi får vel sette litt på deres konto også. Men også i de møtene vi gikk var folk hyggelig og imøtekommende. Ellers stod ikke akkurat naturopplevelsene i kø i Oslo sentrum, noe sjefens italienske venn også påpekte. Han tok oss imidlertid med opp til Holmenkollen og Frognerseteren, noe sjefen var svært begeistret for. Endelig fikk han se litt norsk natur som vi skryter slik av.
Ellers etterlyste han det blå vannet han hadde sett på bilder, og lurte på hvorfor ikke havet var like blått(turkis). Jeg hadde ingen god forklaring på dette, men sa at vannet var blåere på fjellet når det kom rett fra breen, og om sommeren var det gjerne ikke like mørkt som nå på grunn av lyset. Men dette slo han seg ikke helt til ro med, og spurte liksågodt resepsjonisten på hotellet hvor han kunne finne det blå vannet. Dette var imidlertid den ene gangen jeg virkelig krympet meg, for ellers var han rimelig cool med det meste.
I Stockholm var vi i to dager, og tilfeldigvis var pappa der de to dagene også, så jeg fikk spist bursdagsmiddag med han og sjefen. Det var veldig hyggelig! Jeg hadde også fått meg fly hjem med far, og der traff vi konkurransedirektøren, som syntes vi var meget internasjonale som møttes slik i Stockholm. Ja, jetsettere kalte han oss faktisk.


Godt var det ihvertfall å komme hjem til dyne, ren luft, stjerneklar himmel og gode venner og familie!
I Bergen gikk det slag i slag med venner og familie på besøk, byturer, lunsjbesøk, møte, gåtur, kveldsbesøk og hjemmehygge. Dagene gikk fort og det var kjekt å se igjen folk!


En pinnekjøttmiddag fikk jeg også fortært, samt både smågodt, skillingsboller og salater. Så en vellykket visitt vil jeg si, men det var også fint å returnere til Delhi, for jeg er ikke helt ferdig med India enda.

Her ble jeg møtt med bursdagskake, gave og lys, så det var hyggelig. Ellers var det morsomt på jobben i dag da alle skulle høre hvordan det hadde vært. Det som gjorde dagen var imidlertid turen på innom Barista Café ved jobben for å kjøpe min daglige kaffi; Der kom servitørene bortom sa "Hi, how are you doing madam - long time no see!", og lurte fælt på hvor jeg hadde vært, og skulle vise meg de nye kaffiene de hadde fått.. Feels like coming home! Kaldt er det også!(ca 18 grader)

Delhi life

Etter to måneder i India begynner jeg å vende meg til tilværelsen mellom rickshawallaer, sarier, kyr, skit, sikher, sovende mennesker på gaten, farger, krydder, chipatis og bayas. Og det er ikke så gale, selvom det aldri kunne blitt noe langtidstilværelse. Til det savner jeg ren luft, skoger, fjell og en skikkelig høststorm(faktisk) litt for mye til.
Men dagene går fort, da det jobbes seks dager i uken, og ellers skjer det sosiale ting. Bloggen har dessverre måtte lide, da jeg pleide å skrive på jobben som nå blitt veldig travel. Jeg har begynt å finne meg til rette blant mine indiske kollegaer, og har riktig så trivelig dager på jobb. Nå har jeg også fått meg et eget kontor, med utsikt rett inn i et meget provisorisk stillas som ville blitt stengt på dagen i Norge. Det bygges nemlig rett ovenfor kontoret vårt, og der har jeg i dag sett en indisk gutt male veggen gul mens han sjonglerte med en tilitersbøtte bortover etterhvert som han måtte skifte posisjon. Gulv er nemlig overvurdert tydeligvis, da han fint kan male med en hånd og holde seg fast med den andre...fem etasjer over bakken. For meg er dette spenning nok i hverdagen, og jeg håper for guds skyld det ikke blir mer spennende utenfor.
Ellers var det halloween på lørdag, og dette gikk nesten, men ikke helt hus forbi her i India. Takket være noen amerikanske interns ble det Halloweenparty på torsdag i en av de andre traineeleilighetene. Kostyme var påbudt, ellers truet de med å kreve 50 rupees i døren(kr. 6). Nå er ikke halloween særlig utbredt i India(som Pushkar på jobben sa, Why should we celebrate halloween? No, that's just pointless), så det å finne noe kostyme var ikke lett. Det resulterte imidlertid i endel kreative innslag, og med litt beerpong i ekte amerikansk stil så ble det halloween.

Lørdag, den egentlige halloween, dro jeg og noen andre på halloweenparty på Tapas Bar, som holder til på et rimelig fint hotell her i byen. Der var lokalet pyntet med pumpkins, mumier og halm på gulvet, og servitørene var kledd opp som hekser og djevler. Så man fikk halloweenfølelsen der, til tross for at gjestene ikke hadde begitt seg inn i kostymeskapet, og var kledd som de pleier på en vanlig lørdagsfest. Av det finere slaget selvsagt.

Etter litt gratis tapas og Stella-øl dro vi videre til en klubb på et annet fem-stjerners hotell. Der drar vi om noen har en forbindelse som får oss inn, hvis ikke må vi betale norske priser i cover, og det er mye i indisk standard. Kontakten vår for anledningen, en venn av Soumia, var en såpass god kontakt at vi havnet på VIP loungen, hvor der selvsagt var fri bar, og vi fikk hilse på eieren - en platinablond dame i et ikke så veldig flatterende heksekostyme. Det var imidlertid litt kjedelig å være VIP, ettersom det ikke var så mange andre VIPs. Etter en drink vendte vi derfor tilbake til dansegulvet, hvor vi ble resten av kvelden. Det å være hvit her i byen har som dere skjønner noen fordeler..
Men vi går ikke bare på fine klubber, vi henger rundt i leilighetene til hverandre som ligger relativt tett, har kostymefester, avskjedsfester, bursdagsfest og ellers besøker hyppig favorittrestauranten Tibetan Kitchen. Der får du en enorm porsjon for 7 kr, og med en cola blir det rundt 13 kr for en middag. Helt greit.
Livet i Delhi er rimelig bra om dagen ihvertfall.