Bob sa her en dag at han var blitt fortalt da han dro at når han kommer til India vil han ikke bare oppleve en India, men mange forskjellige India. Denne helgen oppdaget vi ett nytt India: Landsbylivet.
Det hele var en underlig helg. AIESEC har vi ikke hatt så altfor mye med å gjøre her nede, men nå slo de på stortrommen og inviterte til "Mystic India". Dette for å vise oss utlendinger litt andre deler av India enn der vi som regel ender når vi er på tur.
Og det ble raskt klart at i de indre delene av staten Uttar Pradesh hadde de ikke sett mange hvitinger før. Etter en natt sammenklemt i en liten buss ankom vi halvanne time etter skjema en relativt fin skole. Her stod barn rundt bussen og stirret nysgjerrig; vi følte oss som rene superstjerner da vi stredet ut og ned mot er åpningssermonien skulle være. Blomster ble kastet på oss og barna ville ta oss i hendene, og kom som en horde etter oss nedover alleen.
Etter en formell åpningssermoni med taler, individuelle presentasjoner av oss, samt pikesang som ikke klang helt rent i ørene var bokstavelig talt løpet i gang.
Det viste seg nemlig å bli en hektisk helg hvor vi ble tatt med til landsbygder, skoler, templer og hus som skulle være av interesse. Det var en innflytter som hadde tatt på seg rollen som stedets ildsjel, og ville med sitt trustfund utvikle regionen. Damen viste seg etterhvert å bli litt i meste laget for oss avslappede interns. Hun dro oss med her og der, noen steder kun for å se henne overrekke en tekstbok og noe programvare for en PC til rektor ved en skole. Antalle gruppefotoer som ble tatt i løpet av helgen har jeg ikke tall på..
Men til tross for at livet som kjendis på den indiske landsbygden etterhvert ble mer irriterende enn morsomt, så var det en minnerik helg.
Livet på landsbygden i India er som å dra endel år tilbake i tid. Her lever de i primitive murboliger, der er kyr og andre dyr over alt, på skolen sitter de på murgulvet, og eksponeringen ovenfor utlandet er minimal. Allikevel hadde de fått med seg litt av det viktige som har skjedd i verden siste året, og da vi presenterte landene våre for den ene landsbygden var der noen som fikk noen dagsaktuelle spørsmål. For eksempel ble franskmannen i følge spurt om han kunne forklare dette kjærlighetslivet til president Sarkozy? Hvordan Frankrike kunne ha en president som giftet og skilte seg om en annen virket å være hardt å svelge for inderne.
En australsk jente ble videre bedt om å si til sine myndigheter at australierne må slutte å angripe indere i Australia(dette er noe som har skjedd ofte i det siste). Norge var heldigvis et relativt ukjent land for de fleste, så de nøyde seg med å vite hva som var det beste med landet, og konkluderte med at melkesjokoladen ihvertfall var god der(jeg hadde med en).
Noe annet vi så var en bygning som skulle være 3000 år gammel. Den kunne vært ganske fin, men det å ta vare på kulturskatter her i India har de enda ikke helt forstått; isteden så de på dette som en utmerket plass å tørke kuskitkakene sine som de bruker som brensel. De hadde med andre ord fylt opp dette gamle bygget med kudrit - man taver hva man haver!
Planen til vår indiske tursjef var imidlertid å få restaurert bygget og lage restaurant og det hele der. Plutselig tryllet hun derfor frem noen koster, og fikk oss til å koste litt som en symbolsk handling foran lokalavisen. I samme slengen skulle hun ha oss til å underskrive en banner mot "global warming" som vi selvsagt også ble avbildet med for lokalavisen.
En båttur på Ganges ble det også! Men et bad fristet ikke for å si det sånn..
Avsluttningsvis på søndagen fikk vi ordnet en fotballkamp med den skolen vi holdt til på, noe som var den mest uorganiserte fotballkampen jeg noen gang har vært med på - men moro var det. Jeg tror jeg var borti ballen ca fire ganger på tre kvarter, men allikevel kom der en gjeng smågutter bort til meg og sa at jeg spilte veldig bra. Søte var de ihvertfall.
I det hele tatt var det som nevnt en underlig helg. Vi satt igjen med følelsen av å være litt brukt rett og slett. Samtidig er jeg fornøyd med alle de kulturelle opplevelsene vi fikk være med på, og det å se en indisk landsbygd var interessant i seg selv.
Nå nærmer det seg slutten på mitt India-opphold, og de gjenværende dagene blir tilbragt i Delhi. Jeg føler jeg ennå har mye usett her i byen, og mange man skal treffe og ting en skal gjøre, kjøpe og spise. Julen kommer fort i år, men det skal bli godt å komme hjem også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar