To dager i Delhi

Mitt første inntrykk av India er hett, kaotisk og fargerikt. Temperaturen ligger på rundt tredve grader, og med en ganske høy luftfuktighet føles det som om effekten av morgendusjen er borte på en time. I natt våknet jeg flere ganger av at jeg var dyvåt av svette, men sovnet heldigvis fort igjen. Jeg hadde på meg dynetrekket mitt i håp om å unngå altfor mange myggstikk. For de som kanskje tenkte at det ikke ville være særlig med mygg midt i storbyen, så kan jeg trygt tilbakevise den påstanden. Jeg ligger nå på rom med en tysk jente, Sarina, og en tyrkisk gutt, Farouk. Overraskende nok var det den tyrkiske gutten som slet med å sove på grunn av heten.

Ute kan man heller ikke gå altfor lettkledd, så en tur på butikken føles som en treningsøkt når en er tilbake. Meg og Sarina tok oss en tur i nærområdet i går for å finne ”the big apple”, visstnok det beste supermarkedet i området. Navnet var litt misvisende vil jeg si, da størrelsen var lik en liten brustadbo, og lite minnet om New York. Til tross for dette var det minst 8 gutter på jobb i butikken. To bak kassen, en i døren, og resten hang ved hyllene, hvor de flyttet litt på varer. Om det var trangt før, så ble det i hvert fall trangt med alle disse til stede. Ineffektiv bruk av arbeidskraft – jepp.

Utvalget var greit, med mange ukjente varer. Vi handlet forsiktig denne gangen, men greide å fylle opp en handlekurv. Da vi kom til mannen bak kassen leser vi at man må ha med egen pose, ettersom plastposer er forbudt i Delhi. En smart lov absolutt, men ettersom vi ikke hadde med oss noe, og butikken ikke hadde andre handlenett så det ble en litt alternativ ordning. Butikkmannen skjønte ikke problemet, så til slutt måtte vi nærmest kreve noen fruktposer. Vi fikk tre som vi stappet det vi kunne i, tre yoghurter fikk plass i vesken min og kornblandingene tok vi under armen. Her skulle jeg hatt med meg handlenettene til mamma!

Hva angår kaos her, så er vel trafikken et godt eksempel på den litt kaotiske strukturen. På veiene kjører alt fra BMWer og andre biler til sykkel-rickshaws. Og her er det ikke snakk om å holde filen sin for å si det sånn. Filosofien virker å være at man kjører der det er plass til kjøretøyet sitt. I går tok vi en auto-rickshaw, som er en trehjulet motorsykkel med tak over vil jeg si(se bildet). Denne fikk vi fire inni, og følte vi tøyde grensene litt vel langt, men det var helt til vi så en hvor man ikke kunne se inn fordi det var helt fult av gule, lilla, oransje og blå sarier. Det er rart med det, men jeg følte meg relativt trygg i denne lille greien, selv på de største veiene.

Rickshawen tok vi til et stort tempel(som vi etterpå skuffet oppdaget var åpnet i 2005, så ingen historiske greier der). Men stort og flott var det, og for 20 rupees (NOK 2,50) fikk vi med oss et 15 min fonteneshow. Annerledes, da musikk for indere er litt annet enn hva vi tenker på som musikk, men absolutt veldig stilig hvor lys, farger og vann beveget seg i takt med musikken. Som på kino og andre show, solgte de selvsagt cola og popcorn til seansen.

Ellers prøvde jeg litt indisk mat i går. Jeg innser at jeg antakelig er den mest pysete her når det gjelder matvarer.. Men siden de andre skulle ha noe indisk, og det eneste jeg skjønte ellers på menyen var diet coke, så ble det en masala dosa. Dette viste seg å være tynt brød med en krydret potetmos og noen sauser til. Det viste seg å være veldig godt, og magen min ser også ut til å være fornøyd.

Jeg tror jeg kunne fortsatt enda litt lenger, for inntrykkene er mange, og på disse to dagene er det mye nytt. Eller, alt er nytt og annerledes. Man må prute på alt, trafikkaoset, måten inderne svarer ja ved å riste på hodet, varmen, musen på kjøkkenet, fattige og rike om en annen, sarier i alle mulige farger og mønstre, gasskomfyr og strøm som kommer og går osv… Men skummelt er her ikke, og folkene jeg bor med er veldig hyggelig. I morgen blir det første dag på jobb, så det ser jeg frem til!

Siri